fredag 2. januar 2009

Fyrstemann uti!!!!

Vel, damer og herre. Den tittelen vil unge Bjordal ha for heile 2009. Eg og Amund fant på at me skulle ta oss ein tur på fjorden tidlig, 1. nyttårsdag, da va eit nydelig ver med eit svakt drag frå nord. -4 grader satte ingen stoppar for oss gutta, da va jo sol:) Vel, båten va bunnfrossen og ette å ha rigga oss te ombord, med sjokolade, nordlandslefsa, Pepsi Max og fått fyrt varmaren, gjekk eg ut for å ta ned kalesjen og hiva laust. Kalesjen va, som båten, bunnfrossen og nesten umulig å få av, så eg blei meir og meir dristig bak på hjørna. Da burde ringt nåken bjelle når eg valgte å setta eine foten utanfor pushpiten, bak der. Da e ca 2 cm å stå på og med joggesko og islagt dekk e da ikkje så vanskelig å forstå ka som skjedde. UTI med heile karen og eit skikkelig plask, " E DA MULIG?" va da fyrsta som slo meg. Da nesta va som da jo ofta e når ein drite på draget; " VA DA NÅKEN SOM SÅG MEG??????!!!!!!". Heldigvis slo eg meg ikkje. Til alt hell ligge båten 2 meter frå betongbryggo med hekken, men redningsvesten låg fortsatt inne i båten. Eg e tøff i tryne no, men forstår jo alvoret, da hjelpe jo ikkje at ditta faktisk e e andre gangen på kort tid, ein sein november kveld sku eg setta på fortøyning på PV og dei sin båt, som eg hadde løsna tidlegare. Den gongen klarte eg å klamra meg te rekkevairen, og blei berre våt på beino, men nåken "mannemishandlings" merker på innsio av venstre armen som eg haldt meg igjen med... Vel, love bot og betring. Ein blir ikkje gammal ved å vera så uforsiktig... Dessuten e dei skono historie i den båten, glattare faenskap ska du leita lenge ette.

Vel, tebake te den pjuskete katten bak båten. Eg e sikker på at Alexander Dale Oen hadde blitt grønn av misunnelsen hvis han hadde sett meg når spratt på land igjen. Da bar rett i båten, av med alle kler og inn i akterkabinen og den iskalde thermosovepåsen som heldigvis ikkje e tatt heim. Amund gjorde store auge når eg kom søkk blaut ombord, han hadde ikkje høyrt nåke og utbrøyt "HAR DU BADA PAPPA?". "JO, MEN DU? ME SNAKKE IKKJE SÅ MYKJE OM DA, OK???". Eg trur ingen såg da, men ette å ha varma meg litt i påsen, vrei eg opp ullunderkleo og drog dei på igjen, utrulig kor varmt ull e når da e søkkblått forresten, så va da å dra på seildressen som va da einaste ombord som ikkje hadde vore onda vatn og så bar da heim. Ditta va ca 10 minutt ette, og no va da plutselig kanskje så mange folk der. Eg hadde mitt svare strev med å halda kjeften på Amund som stolt ville fortella om den tøffe pappaen som hadde bada... "ÅSSÅ MIDT PÅ VINTEREN DÅ PAPPA!!!!!!!" " VA DU ONDA MED HÅVE??????". "VA DA IKKJE KALDT DÅ?????" Eg fekk spent han fast i sete i ein fart og så spant me avgårde....
Vel, uten Amund kom eg meg på fjorden nåken tima seinare før solo gjekk ner, ein uforgløymelig tur, definitivt!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar